...enn så lenge en reise blogg...

torsdag, oktober 13, 2005

Naa er det allerede torsdag,og jeg har vert i Brasil i en uke. Inntrykkene har vert mange, og flere skal de bli.

Siden jeg annkom Brasil har timeplanen vaar vert fullpakket. Vi har gaat fra det ene til det andre, og folk har passet paa at vi har det bra.

Da vi annkom Curitiba sist torsdag, ble vi mottatt av Sandro,kontaktpersonen vaar, og studenter fra CPM. Blandt dem var Maicon som Oddgeir kjenner fra Hald. De kjorte oss til vaare vertsfamilier,og jeg fikk endelig hilse paa studentene jeg skal bo sammen med for en maaned. Vi fikk akkuratt satt inn koffertene og saa bar det ut for aa spise lunch. Vi spiste vaar forste lunch paa et supernarked, en ¨restaurant¨ hvor du tar paa hva du vil og betaler kilopris for det du har paa talerken. Kilopris er helt vanlig paa de fleste restaurenter her i Brasil. Enten saa betaler du og spiser saa mye du vil, eller saa betaler du kilopris. Etter lunchen ble vi kjort hjem og vi gikk og la oss, jeg hadde bare sovet to timer paa flyet og det var herlig aa faa legge seg i en seng og sove litt.

Soving har det egentlig blitt ganske mye av denne forste uka. Vaare kjaere Madagaskar venner trenger ganske masse sovn har vi faat erfare, og de bruker hver minste annledning til aa sette seg ned eller sove litt. Jeg skal legge ut noen sote bilder naar jeg faar tid:)

Ellers saa har vi faat vert paa mange ulike ¨moter¨ den lille tidan vi har vert her. Paa lordagen gikk vi forst paa et strikke mote, et mote hvor Maria, vaar kjaere hjelper, laerer noen jenter aa strikke. Etter strikkingen pleier de aa be ,og det er opent for snakking dersom noen lurer paa noe. ¨Motet¨ ble holdt i nabolaget til jentene, og etter en times tid gikk vi hjem igjen for aarekke vaart andre mote for dagen.

Det andre motet ble holdt i en kirke, men var mer en sondagsskole enn et mote. Vi ble kjort til denne kirken, og etter en 15 min kom bilen tilbake, denne gangen stappfull av unger. Jeg tror det var ca 15 barn som deltok paa denne lordagsskolen, og for noen herlige unger! I begynnelsen stod jeg bare utenfor paa gaardsplassen og kikket paa alle ungene som lekte. Jeg onsket saa sterkt aa kunne snakke med dem, men jeg kunne jo ikke et ord utenom ¨meo nomi e Miriam¨. Jeg smilte som best jeg kunne og fikk mange smiltilbake. Etter en stund gikk jeg inn for aa vaske hendene, vi hadde nemlig funnet noen frukter paa et tre som vi kunne spise og jeg skulle prove aa vaere litt hygienisk... Hygienen har jeg egentlig gitt opp for lenge siden, og det har saa langt gaa greit. Da jeg kom ut av badet stod den herligste jenta i gangen og strakk hendene opp mot meg, jeg loftet henne opp og bar paa henne helt til motet startet.

Hun satt paa fanget mitt under hele ¨motet¨. Lordagsskolen var en herlig opplevelse. De spillte gitar og sang, fortalte en historie med flanellograf, spiste og hadde aktiviteter utenfor.Jeg gleder meg allerede til vi skal tilbake der igjen. Jeg har tatt mange bilder, og jeg lover aa legge ut bilder.Jeg lover!

Ellers saa har vi begynt med Portugisisk klasser og jeg laerer flere ord hver dag.Jeg gleder meg til aa kunne kommunisere med folk paa portugisisk, ting kommer til aa bli saa mye lettere da.

Paa tirsdag besokte vi en barnehage, hvor vi skal jobbe hver tirsdag og torsdag. Det var en interessant opplevelse,fordi ungene snakker med oss selv om de vet at vi ikke snakker portugisisk. De prover aa forklare, snakker sakte og TYDELIG, men vi forstaar ingenting. Allikevel tror jeg at vi kommer til aa laere svaert mye av disse ungene. Unger bryr seg ikke om at de maa repetere og forklare et ord flere ganger.

Vi har ogsaa faat tid til aa gaa i den Lutherske kirka her i Curitiba, og vi har faat vert paa korovelse. For ei kirke. I form minner den meg om Saron. De har lovsangsband, tale, vitnesbyrd osv. Men i tillegg har de en genial ¨handling¨, som burde vert obligatorisk for alle kirker. I lopet av motet,en eller annen gang i begynnelsen, ber pastoren alle nye om aa reise seg. Dertter gaar han og hilser alle velkommen. Det er helt genialt! Paa denne maaten foler folk seg velkomne og alle faar sett hvem som er nye.

Som sagt var vi ogsaa paa korovelse. Denne skal jeg komme tilbake til senere, men jeg maa bare faa sagt at det koret har virkelig en leder som brenner for koret sitt! For en mann.

Ellers saa kan jeg fortelle dere at vi var i en botanisk park i gaar. Det var nemlig en eller annen helgen sin dag,og nesten alle Brasilianere hadde fri fra jobb. Parken var nydelig, og det var en mengde av folk i parken.Vi var en gruppe paa ca 20 stykker,som alle hadde tatt med litt mat hver. Etter aa ha spillt litt volleyball, ventet paa at alle skulle dukke opp og kjopt oss vann, satte vi oss under et tre og spiste. Etter maten spillte vi gitar og sang, laerte noen gloser paa portugisisk, snakket og lo. Det var en herlig dag i parken, og litt farge fikk vi ogsaa...

3 Comments:

At 12:14 p.m., Blogger Joe Powel said...

Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

 
At 4:35 p.m., Blogger Oddgeir said...

Hei Miriam!!

Du er der..endelig;) Du er i gang med å lære språket. Er så vilt kult. Vet liksom om hvilke plasser du snakker om, og vet akkurat hvordan alt det nye føles..been there;) Du kommer til å bli så utrolig glad i Sør-Amerika..promise!!

Ellers må du hilse Marcell (lederen av koret). For en god mat, og han brenner virkelig for menigheten..utrolig gla i deg vennen..og nyt tiden..

 
At 8:54 a.m., Blogger Silje said...

Hei Miriam! Så utrulig kjekt å lesa kossen du har det! Hørres ut som om du har ei kongetid. Hørres superkjekt ut! Glede meg te å lesa meir!

 

Legg inn en kommentar

<< Home