...enn så lenge en reise blogg...

lørdag, januar 28, 2006

Hei og hopp!
Sitter i skrivende stund på den Norske skolen i Antsirabe og blogger. Har nå oppholdt meg i landet i litt over to uker og har såvidt begynt på oppholdet vårt.

Planene for nermeste fremtid er å reise til Morondava og besøke ekteparet Levernes som jobber på jobber på jordbruksskolen. Vi skal være der i litt over en uke, være med på ris-høsting og bade?... De har lagt opp et program til oss, så info om oppholdet kommer om et par uker.

Vi kom hit til skolen i dag etter en lang reise med TaxiB. Vi fikk beskjed om å være klar i krysset kvart over syv for å bli plukket opp av bussen, og det gjorde vi. Etter et kvarter kom bussen og vi ble overrasket av hvor presis den var. Problemet var bare det at bussen snudde og kjørte tilbake til markedet der den kom fra og ventet der i to timer før den satte kursen mot Antsirabe... Turen tar egentlig tre timer, men vi var ikke fremme før klokka to. Da hadde vi rukket å stoppet for å handle, spist lunsh, fått motorstopp to ganger og sluppet av og hilst på kjendte forbipasserende.

Stedet vi bor på, Fandriana, er et lite og koselig sted. Byen har 20 000 innbyggere og de fleste klarer seg greit, selv om standarden er ganske lav. Vi, jeg og liv Hilda bor i egen leilighet på gutte internatet og vi våkner hver morgen til nydelig sang... Mer og hvordan vi har det i Fandriana kommer senere.

Vil bare minne om at jeg setter stoooor pris på kommentarer på bloggen og mottar gjerne mailer med takk på adressen: miriam.haugland@gmail.com

God bless you.

fredag, januar 13, 2006

Salama tompoko!

Livstein fra Madagaskar! Naa har vi vert her to dager og saa langt maa jeg si at jeg storkoser meg. Vi bor paa nms sitt hovudkvarter her i Tana og blir tatt godt vare paa. Her er vakter i porten, vi faar dusje i varmt vann, har vaar egen leilighet og nyter livet. Er allerede blitt solbrent...

Fausto og Conrado har vist oss litt rundt i byen, og i dag var vi down town. Vi ser mye mer fattigdom her enn i Brasil. Mange sitter/gaar rundt i gatene og selger allt fra undertoy til frukt og startkabler til biler. Ting er helt annerledes enn hva jeg er vandt til hjemmefra, men det er bra for meg. Vi er blitt fortalt at forholdene naar vi naar Fandriana vil vare mye mer kommerlige enn de vi lever under naa. Vi faar feks. ikke toalett, -men hull i bakken
ikke dusj, -men botte med vann
ikke restaurent, -men maa staa opp klokka fem for aa lage mat
ikke egen leilighet, -men eget rom
men det vil bli bra. Jeg gleder meg og tror at disse tre maanedene vil gi meg mange gode opplevelser og erfaringer.

Til slutt vil jeg bare si at jeg har det bra, og haaper at allt staar bra til med dere der hjemme.

søndag, januar 08, 2006

Nå er det endelig bestemt. Miriam og Liv Hilda reiser til Madagaskar tirsdag 10. januar 2006. Fredag ettermiddag ble det avklart at vi ikke får visum til Brasil, og vi skal derfor tilbringe de neste tre månedene av uteoppholdet vårt på Madagaskar.

Vi skal ha hoved jobben vår på en lærerskole i Fanrdiana sammen med to andre studenter fra Hald.

Dette har vi fått vite om oppholdet vårt på Madagaskar:
- Vi blir hentet på flyplassen i Antananarivo av Conrado og Fausto(Hald studenter)
- Vi skal få innføring i Madagaskar av Conraro og Fausto et par dager
- I løpet av helga skal vi reise til lærerskolen i Fandriana hvor vi skal jobbe sammen med Ingunn og Tonje(Hald studenter)
- På lærerskolen skal vi ha engelskundervisning
- De pleier å stå oppp klokka fem for å lage mat her...
- Det er regntid fra februar til mars
- I februar skal vi besøke Nils-Erling og Stina på jordbruksskolen og Fausto og Conrado i byen
- I April skal vi være med båten Shalom på en ukesreise langs kysten av Madagaskar
- 10. april reiser vi hjem fra Madagaskar

Jeg gleder meg til å reise. Nå får jeg vært i Afrika! Tror det kommer til å bli en utfordring for meg å komme til Madagaskar. Landet er verdens niende fattigste land og standarden er litt annerledes enn den var i Brasil. Klærne må vaskes for hånd, strømmen kommer og går, maten lages i gruer og de spiser for det meste ris..., toalettet er et hull i gulvet, telefonkontakten er det så som så med og man må reise tre timer for å komme til nærmeste internett tilgang.

Jeg kommer virkelig til å være BORTE i tre måneder, men jeg gleder meg. Tror at jeg har godt av å komme meg bort fra Norges luksus. Jeg har godt av å oppleve og se at jeg kan klare meg under enklere forhold. Jeg krysser fingrene for at oppholdet på Madagaskar kommer til å bli en opplevelse for livet! Ønsk meg lykke til!