...enn så lenge en reise blogg...

torsdag, november 10, 2005

10.nov 2005 kl 17.30

En buss og en lastebil har nå stått og blinket med lysene i fem minutter, uten at noe mer har skjedd. Vent, nå skjer det noe. Det kommer folk ut av flyet fra Tyrkia, og de går inn på bussen.

Nå har jeg vert på reisefot siden jeg forlot Curitiba i går klokken 15.30, og for å være helt ærlig er jeg stuptrøtt. Jeg hadde gjort mye for å fått en seng å sove i akkurat nå, men jeg holder ut. Innen midnatt ligger jeg forhåpentligvis i min egen seng og sover.

Egentlig, dersom alt hadde gått som planlagt, skulle jeg ha vert i Aracetuba nå. Da hadde jeg kunnet fortelle dere om min nye vertsfamilie, den nye kirka mi og arbeidet på skolen for vanskeligstilte fattige barn. Men det kan jeg ikke, for ting går ikke alltid som de er planlagte.

For et par uker siden fikk vi vite at det var problemer med visumene våre fra Norge. Ingen av oss hadde på den tiden tenkt at de skulle få så fatale følger. Da vi besøkte politiet i Curitiba for litt over tre uker siden, fortalte de oss om to koder som ikke stemte overens. De bad oss om å komme tilbake med fiksede papirer innen en uke, men det skulle vise seg å bli umulig. Papirene våre skulle bli utsatt for stor gransking og til slutt ende opp på bordet til en sta mann i Brasilia. Mannen gav oss åtte dager på å forlate landet. Så her sitter jeg, på Frankfurt flyplass, og venter på flyet som om tre timer skal ta med med hjem til Norge.

Er jeg bitter? For å være helt ærlig vet jeg ikke. Jeg er skuffet. Skuffet over å bli sendt hjem fra et land jeg er blitt så glad i. Jeg hadde på en måte forberedt meg på å være borte i et halvt år, og så blir jeg sendt hjem. Nå veit jeg ikke helt hva som kommer til å skje. Forhåpentligvis kommer vi til å søke om nye visum når vi er tilbake i Norge og kan sette snuten mot Brasil igjen om en måneds tid. Men hva vil skje om de på ny avslår våre visum?

En ting er i alle fall sikkert. Jeg har mange gode minner fra mitt første opphold i Curitiba, Brasil. Jeg kommer definitivt til å reise tilbake, om jeg så må smugles inn. Jeg skal besøke byen, kirka og menneskene igjen!

4 Comments:

At 5:17 a.m., Blogger Bjørnar said...

Hendelse, så kjipt!

Håper dere kommer inn igjen tidligst mulig.

 
At 6:49 p.m., Blogger Hanna said...

DE går seg nok te ska du sjå Mririam!

Veldig kjekt å sjå deg igjen i kvell hvertfall! Du e ei goe jenta altså! :)

 
At 6:22 p.m., Blogger Stephan said...

du rett og slett.. eg hadde vert så irriterte at det meste ikke e mulikt. siden du sa du ikke va det. hørtes kjipt ud di sakene der. huff. men men det var vell en bra opplevelse? får nå håpe du får ordne deg ett nytt visum og komme deg ned igjen da =) kjekt og se deg på fredag foresten =)

 
At 9:40 a.m., Blogger Sheta said...

Dette var bare skikkelig kjipt. Håper dere får reise tilbake igjen. Vi tenker på dere her nede i Afrika. Pass godt på Norge for oss mens dere er der...

 

Legg inn en kommentar

<< Home