...enn så lenge en reise blogg...

søndag, september 11, 2005

Nå har jeg akkuratt kommet meg hjem fra en skikkelig kjekk helg i Kristiansand. Det har vert veldig gøy, men det som står mest i hodet mitt akkuratt nå, er at jeg glemte igjen lommeboka mi på bussen.

Hvordan går det ann å være så dum? Jeg pleier som regel å sjekke at jeg får med meg alt ut av bussen, men i dag gjorde jeg ikke det. På turen hjem fra Kristiansand kjente jeg at noe falt på gulvet, men etter et raskt blikk ned på gulvet konkluderte jeg med at det bare måtte ha vert innbillning. Nå, i senere tid, har jeg funnet ut at det må være da pengetaska falt ut.

Da vi kom til Mandal, stopet bussen ti minutter før den kjørte videre til Hald. En gammel mann kom på, og jeg gjorde plass til ham ved siden av meg. Vi satt der begge tause, helt etter boka ifølge norsk kultur. Rett før busstoppet plingte jeg, endelig fremme. Jeg var så opptatt av å få med meg alle tingene mine ut av bussen, at jeg i alt dette glemte å sjekke om det lå igjen noe etter meg. Jeg tenkte tanken, men hastet istedenfor bare ut. Dumme dumme meg. Kunne jeg ikke bare gått inn igjen i bussen da jeg fikk mistanken om at noe var glemt? Neida. Lenge leve stoltheten. Det kunne jo hende at pengetaska var i taska. Da hadde det jo vert flaut og gått inn igjen. Dumme meg. Nå må jeg gjøre så mye mer ekstra arbeid for å få tak i den dumme pengetaska. Dumme dumme meg. Ja ja. Jeg har bare meg selv å takke.

Ellers så ser jeg frem til en uke til her på Hald. Får bare håpe på gode middager, nå som jeg ikke har mulighet til å supplere med kyllingsalat fra ica.