...enn så lenge en reise blogg...

tirsdag, august 30, 2005

Nå er det blitt mandag og jeg sitter i denne stund på biblioteket og blogger. Solen varmer på mitt høyre kinn og den ønsker så gjerne å få bli slippet inn. Jeg liker at solen kom tilbake i dag, jeg trodde nemlig at sommeren var over for i år. Helga har nemlig vert fyllt av regn, regn og atter regn.

Jeg tilbragte helgen som gikk i Kristiansand. Bussen plukket meg opp på ica'en like ved Hald, og bringte meg behagelig frem til Kristiansand for den nette sum av 64kr. På bussterminalen fant jeg etter litt leting frem til Tone som hadde kommet for å møte meg. Vi gikk litt rundt i gatene og jeg fikk kjøpt meg litt klær, noe som jeg trengte siden jeg enda ikke har fått vasket klær her nede.

Deretter trasket vi avgårde til leiligheten til Tone. Det var en riktig koselig leilighet må jeg si, koselig stue med plass til å lage mat, et helt greit bad og to store soverom, hva mer trenger man?

Tone disket opp med nydelig kyllingfilèt og til dessert hadde vi is! Det ble tid til både pakking pjatting og posing, før Olaug og Oddgeir stakk innom klokka ti. Da var det på tide for meg å skifte venner.

Jeg ble med dem på "after svett", noe som studentene nede i Kristiansand har etter KRIK. Dette minner om gamle saronstider, da mange samlet seg i et hjem for å henge. Den eneste forskjellen var at her var litt flere forlk pr. kvadratmeter. Men folka der var hyggelige, og i tolvtida tuslet vi ut dørene. Vi syklet sammen hjem til hytta. Heldigvis hadde jeg fått låne sykkelen til Tone, ellers hadde nok turen hjem tatt adskillig lenger tid. Takk for lånet Tone!

Da vi annkom hytta utvekslet vi noen ord før vi la oss, og neste morgen stod vi opp på et behagelig tidspunkt, klokken ellve! Til frukost spiste vi nydelige rundstykker som Oddgeir hadde bakt, mens vi så på regnet som kom ned der ute. Heldigvis lettet det utpå dagen, og vi kunne ta med hydroliften på luftetur til Kristiansand. I den nydelige byen, ja Kristiansand er en nydelig by, trasket vi rundt i en time. Vi så på livet, spiste is og nøt det fine været.

Da vi kom tilbake fra Kristiansand spiste vi druer og så litt på bilder fra Oddgeir sin tur til Brasil. jeg gleder meg virkelig nå. Etter litt tv titting lagde vi taco, spiste og tok ut på sykkeltur til Kristiansand, nærmere bestemt vaskeriet. Her skullle det være en stor tilstellning i samarbeid med flere kristiansand menigheter, men vi tok vist feil. Flere av menighetene hadde trukket seg og oppmøtet blandt andre ann nykomne studenter i Kristiansand var nesten lik null. Vi var der en stund, men da det ble pause tok vi syklene fatt og reiste hjem. Hjemme ventet nemlig en pose brownies på å bli laget og stekt.

Det gikk fort å "sope i hop" kaka, og 40 min etter at pakken var opna stod kaka på bordet. Den var nydelig med is til, og smakte slik brownies alltid skal smake, søtt og godt. Vi pjattet litt utover kvelden før vi hoppa i loppekassa.

Søndag morgen våknet vi i tolvtida og spiste frukost. Deretter spillte vi carcassonne, et spill jeg bare "måtte" lære. Det var ikke så vanskelig når jeg kom inn i det, men jeg trenger nok å spille det et par ganger til for å virkelig forstå hva som er lurt å gjøre og ikke. Til middag spiste vi løksuppe og etter det spillte vi et slag til med carcassonne. Så var det på tide å dra hjem.

Ute pøsregnet det. Vi tok på oss klærne og kastet oss på sykkelen. Jeg, som ikke hadde tenkt på at det skulle regne, hadde selfølgelig ikke med meg regnklær. Jeg tok på meg den jakka jeg hadde og lot det stå til. På beina var jeg bløt helt inn til skinnet da jeg annkom Kristiansand st. Heldigvis hadde jeg til til å skifte til en tørr bukse før jeg måtte hive meg på bussen. Det var bra, ellers hadde jeg nok etterlatt meg et ganske stort vannmerke når jeg gikk av bussen utenfor ica'en.

tirsdag, august 23, 2005

Har leng vert motstander av disse blogge greiene. Det å legge ut stoff om seg selv på nettet og åpne opp for fullt innsyn i hva man tenker og grubler på til hverdags. Allikevel har jeg nå tatt en sjefsavgjørelse på å starte opp min egen blogg. Det er jo opp til meg selv å velge hvor personlig jeg ønsker å være i innleggene, og sånn som jeg ser på det nå, kan det av praktiske grunner være greit å skaffe seg en blogg.

Dette året skal jeg tilbringe på Hald internasjonale senter i Mandal, og jeg har allerede nå begynt å merke at jeg er dårlig til å informere familie og venner om hvordan det står til med meg her nede. Første informasjon: Jeg har det veldig bra!

Skolen har lagt opp til undervisning fra ni til fire, avbrutt av fruktpause klokka elleve og middag klokka ett. Det vil si at jeg somregel er å treffe etter klokka fire. Undervisningen har til nå vert både utfordrende og interessant, og temaer som Misjon og Fattigdom har til nå stått på timeplanen.

All undervisningen her nede(nesten) foregår på engelsk, siden skolen er international. Det går for det meste greit, men jeg merker at jeg blir sliten og ukonsentrert fortere enn jeg pleier. Søvn kommer nok ikke til å få førsteprioritet på en stund, her er nemlig mange mennesker å bli kjendt med. Samtidig prøver jeg å få litt tid for meg selv. Jogge litt, lime inn bilder i album og øve litt på gitar. Tiden jeg får for meg selv er så verdifull! Det er først da jeg har tid til å reflektere og fordøye noen av de mange intrykkene som stadig dukker opp her nede.

Så til alle dere der hjemme. Jeg skal prøve å holde dere oppdaterte på hva som skjer her nede. Det kommer sansynligvis ikke til å bli noen lange innlegg fra meg. Dere vet jo at datamaskiner og meg ikke er verdens beste venner. Men det kan jo forandre seg.
Mye kommer nok til å forandre seg dette året på Hald.
Det er vel egentlig derfor vi går her...?